Det er kos å vandre undrende og observere vårens kraft.
Kjenner på en magisk ydmykhet og beundring over alt som foregår i veikanten hvor hestehoven så flott strekker seg gul og fin opp mot strålene og
vandrer videre forbi ærverdige aldrende bygninger som også sole seg på veien som tilbakelegges,
finner så roen når solskinnet og himmelen reflekteres i overflaten på elva som renner flott forbi.
Det finnes så mange flotte øyeblikk av magi, hvor følelsen av å rytmisk høre til kan fornemmes når innvendige ro kjennes.
Kommentarer
Legg inn en kommentar