Søndagstur med stor S ...

Noen dager er ordinære, andre sånn passe, så er det dager som bare er "åsåm", slik som jeg oppdaget at denne søndagen ble.

Turen var planlagt og turen ble gjennomført og for en dag å gjøre det på, passe med sol og skyer, ikke for varmt og ikke for kaldt, en herlig norsk sommerdag.

Første sted som ble siktet inn var Åspaviljongen og vaffel og kaffe, pluss apelsinbrus.

Veien videre ble via alternative bratte stier og som alltid spektakulær utsikt via utsiktspunktene underveis.

Videre mot kjente stier frem til Landfallhytta og et nytt nedsitt med undersøkelse av hva som var på søndagsmenyen, det fristet med Småkjøtt av vilt med viltsaus og fløtepoteter. Slik ble det, men først videre ferd via Myrdammen og til Steinkjærringa.

Fra Steinkjærringa og på en mer direkte sti mot Goliatten og ikke via Tverken, ble så over og ned, før det ble opp, opp og opp hvor en blir gående å se på Tverråsen som ruver på høyre side.

Så fremme ved vannet og den dekorative tømmerhytta, området vekker alltid fine minner fra sist jeg overnattet her ved vannet.

Etter å ha nytt solen og stedet var det tid for å vandre videre, da ble motsatt side av vannet veien som ble valgt og stiene førte andre steder enn hva jeg tenkte, dermed ble det oppdagelser av de tilrettelagte sykkelstiene i skogen var.

Jeg fant tilbake til der jeg trodde jeg skulle komme og vips var det bare å svinge oppom Tverken, videre forbi Steinkjærringa igjen og lunte forbi Myrdammen og komme meg tilbake til Landfallhytta og dagens middag.

 

Snakk om å opfylle forventninger og glede av å spise mat og det ble det til gangs, alle forventninger ble oppfylt og mer til, så da er livet godt. Fikk anledning til å skryte av kokken og servitør, for maten var det virkelig verdt å gi fortjent skryt til vertskapet, det så virkelig ut til at de satte pris på tilbakemeldingen.

Så var det å sette kursen tilbake og kunne kjenne det i bena, da var det godt å vite at de fleste høydemeterne var unnagjort.

Magefølelsen har laget seg en forståelse av å ankomme Aspaviljongen halv seks, hvor hodet ikke helt har klart å forstå om det er logisk riktig, men magefølelsen hadde rett og da rekker jeg en rask nedsitt der før de siste stegene tas ned til sentrum.

Turen i denne søndagen, var helt fantastisk.