Har blitt stein gæren ...

Veien opp til Spiralen i Drammen har tydelige tegn på tidligere "karring" i fjellet og jeg lot nysgjerrigheten få blomstere, hvor en innsikt om granitt og vulkansk opphav var det som kom til meg.

Måtte da ta bilde av bergdelen og spurte den kunstige intelligensen om hva mer spesifik dette var og fikk dette utfyllende svaret, som frydet det nysgjerrige sinnet mitt:

KI svaret:

Når bildet er tatt i Bragernesåsen langs gangveien opp til Spiralen, står du midt i hjertet av det gamle, kommunale steinbruddet i Drammen. Fjellet du har tatt bilde av her, består av Drammensgranitt og tilstøtende eruptive overgangsbergarter.

Dette steinbruddet var i drift i over 50 år for å skaffe fyllmasser til byens veier, før man på 1950-tallet innså at det ødela den vakre åssiden. For å skjule videre steinuttak, begynte man i stedet å sprenge seg i sirkler innover i fjellet, noe som resulterte i den unike Spiraltunnelen.

De spesifikke detaljene i bildet forteller historien om dannelsen av Bragernesåsen:

* Granitt og granittporfyr: Selve berggrunnen i bunnen av Bragernesåsen (der gangveien starter) består av Drammensgranitt og finkornet granittporfyr. Dette er magmatiske bergarter fra permtiden (ca. 280 millioner år siden) som har størknet dypt nede i jordskorpen. De rødbrune flekkene og de lysere partiene du ser i steinveggen, skyldes mineralet kalifeltspat, som er svært typisk for denne granitten.

* Basalt og overgangssoner: Jo høyere opp mot Spiraltoppen man kommer, desto mer går bergmassen over i mørkere, vulkanske lavabergarter som basalt. Fjellveggen på bildet ditt bærer preg av å være i en slik mørk, oppsprukket overgangssone, der den rødbrune granitten møter mørkere masser.

* Det grønne belegget (Epidot): Det lysegrønne sløret som sitter igjen i sprekkene på steinen, er mineralet epidot. Da den glødende magmaen i sin tid presset seg opp i Oslofeltet, etterlot den seg glovarme, mineralrike væsker som sirkulerte gjennom sprekkene i fjellet. Da væskene kjølnet, krystalliserte epidoten seg som et grønt belegg direkte på sprekkflatene.

* Historiske sprekkdannelser: Veggen bærer sterkt preg av de harde påkjenningene fra både menneskelig sprengningsarbeid i det gamle steinbruddet og tusenvis av år med naturlig frostforvitring.

På turen videre opp, kan du legge merke til hvordan fjellet gradvis endrer farge og blir mørkere og mer finkornet jo nærmere toppen du kommer.

Underveis.

Mot toppen.